Ørn Bardur Jonsson

Den ukjente verdensberømte kvinne

Preke på palmesøndag 29. mars 2015 kl. 11 i Volbu kirke, Øystre Slidre, Valdres, Norge.

6 Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon ,den spedalske, 7 kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8 Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9 Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10 Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11 Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12 Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13 Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»

Matt 26,6-13

Guds fred være med dere.

Jeg har sett litt på langrenn på TV. Det var  VM (verdensmesterskap) i Falun i Sverige før en kort tid siden. Men jeg må likevel si at jeg kan ikke sitte ved TV så lenge som jeg tror mange Nordmenn kan! Men det var spennende, og det var også moro å få se de mange norske vinnere, kvinner og menn, på premie plattformen. Der fins mange berømte skiløpere i Norge. Men en del av de mange som er berømte glemmes likevel etter som tiden går.

I dag har vi fått høre om en kvinne som ingen vet hva het, men hun er likevel verdensberømt – en ukjent verdensberømt kvinne. Det høres som en motsigelse, og ja sodan er de ofte i livet. Hun er kjent av en stor del av mannfolka i verden på grunn av sin kjærlighet til Jesus.

Men det var ikke alle som likte det hun gjorde. Disiplene trodde at de kunne hatt solgt den dyre salven for en stor sum og gitt til de fattige. Ja, var ikke det en god ide? Skal man ikke hjelpe de fattige? Jo, det skal man gjøre, men svaret som Jesus gav til Simon og disiplene er veldig rart: «De fattige har dere alltid hos dere» Er det virkelig så at fattigdom aldri forsvinner fra verden?

Vi er heldige som får leve i et godt samfunn som tar hånd om alle så langt som det er mulig. Fattige dukker alltid opp og skal hjelpes. Men hele verden er ikke som de beste velferdsstater. Vi hører om det i mediene at færre og færre får større og større del av all verdens rikdom. Det er en utvikling som ikke stemmer med det gode og rettferdige system som har vært utviklet i de nordiske landa. Selv om Jesus taler om at vi vil alltid ha fattige hos oss skal vi ikke bare slappe av og ikke ta hånd om dem. Men er det ikke litt rart å høre Jesus sette seg selv i sentrum. Han sa: «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Det kan se ut som Jesus viste seg å være selvsentret i dette svaret. Men var han det? Han peker på at kvinnens gjerning var ett symbol på mye kjærlighet. Hun brukte kostbar salve og viste der med at hun elsket mye. Og Jesus, han som hadde den store oppgaven, å vise Guds ubegrensede kjærlighet måtte også kunne motta kjærligheten fra andre. Det viser en viss ydmykhet. Det er ikke alltid lett å ta i mot tjeneste fra andre. Det vet mange som har vært syke og har måttet ta i mot alt fra andre. Det kan være vanskelig. Denne fortelling hos Matteus handler om kjærlighet, om å gi og ikke spare. Man skal ikke spare på kjærligheten men gi så mye man kan. 

Kristendommen handler om Guds kjærlighet og hans kall til oss om å elske ham, vår neste og oss selv. Det er et politisk kall, kan man si, fordi troen kan aldri leve eller operere i et vakum. Den har alltid som sitt mål å elske noen. Ordet politikk stammer fra det greske ordet polis som betyr borg og da handler alt om å gjøre borgernes liv bedre – det er politikk. Kirken kan ikke preke tro som ikke tar hånd om livet og våres neste. Da har kirken mistet sin jording eller bakkekontakt.

Og om kjærligheten er det viktig å si at den ikke er en følelse, den er og vil alltid være en beslutning, en handling for å ta en beslutning. Derfor sa Jesus: Du skal elske Gud og din neste som deg selv. Her er Gud først i køen, så alle andre, og til slutt deg selv. Å elske seg selv er viktig, men det betyr ikke å være egoistisk, selvisk eller selvsentrert. Jesus bruker imperativ, bydeform om att vi skal elske og da viser hann ikke til følelser men beslutning og gjerning.

«Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.» (1 Joh 4.16b)

Kvinnen i dagens evangelium er fortsatt ukjent, men verdensberømt for sin kjærlighet. Vi har i henne et forbilde om å også være kjent for kjærligheten vi gir.

I en verden hvor færre og færre tar til seg større og større del av verdens eiendom må vi arbeide i mot den utvikling, men på samme tid drive med kjærlighetens arbeid som aldri før, og ikke glemme at i himmelens økonomi er det viktigere enn alt annet å gi så mye du kan. Den som gir mest tjener mest. Men det kan man ikke si om verdens økonomi som er selvsentret. Men vi må leve i verden, men etter himmelens orden. I det finner vi livet og dets mening når vi lærer av den ukjente verdensberømte kvinnen og gir mye kjærlighet.

Største kjærlighetsgaven til verden var Jesus selv og hans død på korset. Jesus sa:

« . . . Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»  (Matt 20.26b-28)

Det kan vi takke for i dag på denne jubileums dag som palmesønndagen er da Jesus kom til Jerusalem som seierherre. Og der, på langfredag seiret han på korset i sin lidelse og død. De er ett av det største mysterium i kristendommen.

Ja, livet er et mysterium og våres oppgave er å reflektere på det og lete etter sammenhengen og det finner vi da vi selv går kjærlighetens vei. Vi blir kanskje ikke  verdensberømt for vores kjærlighet men Gud vil kjenne oss og vores gode gjerninger.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. 

Amen.