Grunnlov, politikk, kristendom

Preken 17. mai 2017
Stavsjø kirke kl. 10

Gratulerer med grunnlovsdagen!

Grunnlov. Det er et vakkert ord og lett å forstå. Det viser til samfunnets grunn. Norges hus, samfunnet, er bygd på fjell, på en petra som det heter på gresk, klippe. Grunnloven definerer forpliktelser og rettigheter.

Grunnloven er ett politisk dokument fordi det handler om folkets liv i byer og i de spredte bygder. En by på gresk er polis og de som bor der er politikoi og livet i byen handler om politikk dvs menneskenes vilkår i det store perspektiv. Og da kan man si at livet handler om politikk. Og så kan man spørre: Er kristendommen politisk? Har kirken noe å si om samfunnet? Hvor mye påvirkning har kristendommen hatt på vårt samfunn? Hva har lagt grunnen til vårt samfunn? Viktige spørsmål, i det minste innen kirken.

Vi feirer grunnlovsdagen. Samfunnet har bestemt sin grunn med lov og regler som avgrenser rammen om folkets liv i landet. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen at de nordiske land skårer høyt år etter år som de beste i verden, med hensyn til likestilling, rettferdighet, helsetjeneste, skoler og flere ting. Det er godt å bo i de Nordiske land. Jeg mener òg at det er ikke tilfeldighet at i disse land har de lutherske folkekirker lagt mye til den vedtatte etikk i de respektive land, lagt grunnen til vår forståelse av mennesket, av rettferdighet, menneskelige rettigheter og flere ting.

Den vestlige tradisjonelle forståelsen av menneskerettigheter hviler på det kristne syn på livet og den forståelse at mennesket er skapt i Guds bilde. På grunn av denne forutsetning tror mange at det kristne livssyn, har i seg grunnen som forsikrer objektivitet i forhold til menneskeverd og menneskelige rettigheter. Den amerikanske uavhengighetserklæring begynner med disse ord:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

Den norske riksforsamlingen i 1814 var blant annet preget av arven fra USAs uavhengighetserklæring da den norske grunnloven ble utarbeidet. Det var et politisk arbeid å skrive grunnloven.

Er kristendommen politisk? Ja, den er det i den mening at den påvirker samfunnet. Evangeliet i dag er tatt fra Marias lovsang da hun reagerte på engelens budskap om hennes liv og fremtid. Ingen kvinne i hele verdens historien har fått en slik oppgave som hun. Men om vi ser nærmere på hennes lovsang da ser vi at hun snakker profetisk og politisk da hun sier om Herren

Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.

Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
​​​​​​(Lukas 1.51-53)

Etter profetisk tradisjon snakker hun i preteritum, i fortid, som om tingene har allerede skjedd. Hun snakker om herskere og lave, om sultne og rike. Hun snakker om rettferdighet. Hun snakker om grunnverdier. Dette er politikk og dette er tro og håp på bedre tider, et bedre samfunn og liv for alle.

Vi lever nå spesielle tider. Vi hører mer og mer om rettigheter for en del av verden, men ikke for alle. Det er mye snakk i samtiden om demokrati. Er demokratiet i fare? Noen mener at det nå er nødvendig å begrense stemmeretten. Den skal tas fra allmuen og gis til de som har intellektuell kapasitet til å forvalte den. Det synes jeg er en farlig argumentasjon. Intellekt er jo ikke bare fornuft. Det handler også om følelser. Alle har fornuft og alle har følelser. Vi kan ikke drive et samfunn med å sette alt inn i Excel filer som ikke kan ta for eksempel kjærligheten med i formelen.
Nerve psykologer har vist hvordan den menneskelige hjerne funker i forhold til følelser. De har funnet ut at de som får skader på området i hjernen som styrer følelser mister evnen til å tenke logisk. Det vil si at fornuften er avhengig av følelser. Dette viste våre forfedre som mente at mennesket tenkte med hjertet. Vitenskapen har i de siste årene vist at de hadde rett.

Alle mennesker er vise på sin måte og kan ha holdning til ulike ting. Det å kunne velge er ikke bare for den utvalgte eliten. Men faren i dag for de som må velge er at de kan ikke stole på opplysningene de får i mediene og ikke minst i de sosiale medier, som kan skade demokratiet. Derfor må vi delta i dialog om verdier, om samfunn, om rettferdighet, sannhet osv. – og være aktive i samtale med folk som vi treffer og i samtale på de sosiale medier. Vi må òg ta avstand til løgn og falske nyheter om vi finner det i mediene og rette det opp med sannheten. Og vi må fortsatt velge folk til kommunestyrer og Stortinget og se om de utøver sin makt på en god og rettferdig måte. Demokrati kommer ikke av seg selv. Det må dyrkes som vi dyrker jorden, trener kroppen, hjernen, fornuften.

Vi feirer grunnlovsdagen 17. mai hvert år med stor glede, med tog og korps, med fine klær, bunader og smykker, med smil og sang. Salmene vi synger i kirken i dag er vakre og de handler om landet, om folket og det som Gud har gitt. Vi synger om den store sammenhengen, om at vi tilhører Herren. Landet tilhører Herren. Vi har det bare til låne og skal forvalte det som Herrens eiendom. Vi er her som forvaltere og må føre regnskap for alt vi har hatt.

Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!

Jeg var på et besøk og hun som jeg besøkte ville glede meg og spilte en CD med islandske sanger, folkesanger. Det rørte ved mitt hjerte å høre om landet som har fostret meg, landet jeg elsker. Men jeg har også sterke følelser til Norge. Det kan være fordi jeg vet at vi Islendinger kommer opprinnelig her fra. Islendinger liker å bo her. De føler seg velkomne, som slektninger. Og de vakre, norske, salmene om land og folk rører ved våre hjerter. Ja, vi elsker òg dette landet, som dere gjør, Guds land. Ja, hele jorden er Guds eiendom og vi er bare gjester her og „slekt skal følge slekters gang“ synger vi i julesalmen Deilig er jorden. Vi er gjester og så er vi, som en Islandsk dikter sa, den eneste generasjonen i hele verdens historien som ikke er død! Vår generasjon er de eneste av alle generasjoner som nå har den gleden av å være levende! Men hvor lenge vi blir her vet bare Herren. Og vi fortsetter å elske landet, jorden, menneskeheten, fordi vi er alle av samme slekt, vi er Guds barn, skapt av Gud og lever i hans verden, lever og dør i Hans hånd, i Hans land og på Hans jord og tilhører Hans himmel.

Er kristendommen politisk? spurte jeg tidligere. Er Gud politisk? spør jeg nå. Og jeg svarer: Ja, Gud er det fordi han bryr seg om våre omstendigheter og vilkår og kaller oss til å tenke på Hans rike. La dit rike komme, sier vi i Herrens bønn. Det betyr: La dine verdier komme, dine tanker om rettferdighet og godhet, om kjærlighet i mellom alle mennesker. Dette er politikk, dette er den ene sanne politikk, Guds politikk og velferd for alle mennesker.

Det er vårt mål å kjempe for at de verdiene som Gud har gitt oss igjennom Kristus blir synlige i vårt liv, i landet, i hele verden.

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
/: har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

Gratulerer med grunnlovsdagen!

Færðu inn athugasemd

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Breyta )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Breyta )

Tengist við %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.