Ørn Bardur Jonsson

Verdensrommet, tiden og evigheten

Nyttårsaften 2016

Gudstjeneste i tale og toner

Nes kirke kl. 16

Dagens bibeltekster kan du se nederst i dokumentet.

 

«Astrid er en av de heldige vinnerne av Generation Mars, en realityserie som sender de første menneskene til Mars, uten mulighet for retur. Alt er klart for hennes reise, bortsett fra én ting, hun må ta farvel med alt hun elsker.»

Det var interessant å se de 6, korte eksamensfilmer, fra Norsk filmskole på TV i adventstiden. Disse filmene handlet alle på en eller annen måte om menneskets eksistens i en komplisert verden.

Astrids dilemma var stort. Hun måtte ta farvel med alt hun elsket. Kjærligheten er størst av alt, sier apostelen. Om du tviler på kjærligheten blant folk i nutiden skal du gå til togstasjonen eller til Gardermoen og se hvordan de som venter på passasjerer eller tar farvel med dem som reiser viser kjærlighet. Folk smiler og ler, gråter og tørker tårer.

Som prest opplever jeg mange stunder der folk viser kjærlighet til hverandre.

Det er ett under å oppleve dåp og se gleden og kjærligheten, omsorg og empati blant alle som følger barnet og deltar i den vakre dåpsliturgien. Når barn er i kirken og ser på dåpen, blir øynene deres store av undring. Undring, slik bare barn kan vise.

Vielse i kirken er også en stund preget av dyp kjærlighet og glede, smil og latter.

Gravferd er også preget av kjærlighet. Folk gråter ved graven fordi de har elsket og opplevd kjærlighet med han eller henne de tar avskjed med. Sorgen er og blir alltid kjærlighetens kostnad.

Det er et privilegium å tilhøre ett samfunn hvor kjærligheten er grunn og sentrum i alt som er gjort og sagt. Det er et privilegium å få delta i kirkens arbeid. Gudstjenestene året rundt er også preget av kjærlighet. Vi opplever Guds fred i kirken, da vi hører om tro, håp og kjærlighet i bibeltekstene, i salmer og liturgiske tekster og om prekenen er god rører den ved noe dypt i hjertet.

Juleaften er et veldig spesielt fenomen. Vi opplever noe helt spesielt på juleaften da vi har forberedt alt og sitter i kirken og deltar i sang med himelens engler, lovsang til ham som ble født i Betlehem, den rike Gud som ble fattig og svak som et lite barn, som var helt avhengig av sin mor og familiens omsorg og kjærlighet. Han ble akkurat som vi alle har vært, barn i kjærlighetens armer. Jul kan nesten bli forklart med ordet magi, det er noe helt spesielt ved jul som rører ved våre innerste og dypeste følelser.

Astrid måtte ta farvel med alt hun elsket. Hun ville aldri komme til bake til jorden.

Den korte filmen handler om det å ta avskjed, om å ta farvel en siste gang. Den opplevelse venter oss alle. Men nå er vi her og deltar i julens under og synger med himlens engler om de fantastiske nyheter at Gud har besøkt denne verden og vært som en av oss, Immanuel, Gud med oss.
Det er godt å fokusere på kjærligheten i en utrygg verden hvor vi hører om krig og terror hver dag. Verden trenger mer kjærlighet. Hat unnfanger hat men kjærlighet unnfanger kjærlighet.

Vi kjenner mennesker som har vist verden at kjærligheten virker frigjørende. Jeg kommer i hug Martin Luther King jr. og Nelson Mandela. Det finns flere i verden som tror på kjærlighetens makt.

På nyttårsaften tar vi avskjed med det gamle året, vi takker og så kan det også være at vi sørger fordi vi har mistet noen i familien eller har hatt en vanskelig og sårbar opplevelse i forhold til andre mennesker. Det kan være at vi må be om tilgivelse for noe vi har sagt eller gjort eller vi må tilgi andre. Det er viktig å gjøre året opp. Det gjorde jeg da jeg var ung og jobbet som revisor. Da måtte bøkene stemme. I sjelen ligger noe som ligner på et regnskap, og det må vi gjøre opp hvert år. Evangeliet handler om et fikentre som ikke gav frukt. Metaforen handler om miskunn og omsorg, tilgivelse og håp. Fikentreet skulle få ett år til. Det fikk håpets år. Kirken vil at vi lærer noe fra fikentreet og tar det med oss inn i neste år. Vi vet ikke om vi får hele året. Ingen vet. Men vi kan håpe på at vi får leve mange gode år, i tillegg til de vi allerede har levd, år med god frukt.
Forkynnerens kjente visdomsord om at alt har sin tid minner oss om att livet har mange fasetter og apostelens ord om søskenkjærlighet er viktig. Han siterer ord fra profeten Jesaja om att «alle mennesker er som gress og all deres prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid.»
Vi tar avskjed med året 2016 og det er ikke så vanskelig. Det er tyngre å ta avskjed med folk som dør. Den tiden kommer at vi alle vil falle av som blomsten da samles slektninger og venner og tar avskjed med meg og deg.
Vi er som gress og blomster. Vakre skapninger men skjøre. Livet henger alltid i en tynn tråd. Men det svake liv er også veldig sterkt. Det er mange motsigelser i livet og det jeg har sagt om kjærligheten og hvordan det myke og svake kan seire over det kalde og sterke, kan virke som motsigelser men slik er mange ting i troen. Kristus var sterkest i sitt nederlag, i døden lå hans seier.

Vi er ved et veiskille på nyttårsaften. Men dette veiskillet er ikke som på trafikkens veier fordi i kveld er det ingen vei tilbake. Vi kan bare fortsette mot en usikker fremtid. Og i slike situasjoner er det viktig å ha tro og håp, ha Gud som grunn og utgangspunkt eller som apostelen Paulus sa til de vise som han snakket med i Athen: «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’» (Apg 17.28)

Ja, vi er hans slekt. Vi tilhører Herren, vi lever i Herrens hånd og vi vil dø i den samme hånden som Jesus snakket om med disse ord: «Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min hånd.» (Joh 14,6).

Vi er ikke på vei til Mars som Astrid i filmen men det er mulig sier Barak Obama at de første menneskene kan muligens dra til Mars på 2030 tallet. «Fysikeren Stephen Hawking har advart menneskeheten om at vi sannsynligvis bare har ca. 1000 år igjen på jorden, og det eneste som kan redde oss fra den sikre utryddelse er å sette opp kolonier andre steder i solsystemet.»
Ett tusen år! Det er kort tid. Det er over 1100 år fra de første norske vikingene bosatte seg på Island. Vi lever i en verden som blir mer og mer forurenset og folkemengden økes og økes hvert år. Det ser ikke så bra ut med fremtiden men tross vi ikke kan snu tilbake på tidens vei, kan vi snu og forandre hvordan vi lever og bruker jorden og dens resurser.

I juletiden hadde vestlendingene et uvær som ble kalt Urd. Det kommer fra den gamle, norrøne mytologien. Søstrene Urdur, Verdandi og Skuld var symboler for tiden. Urdur var symbol for fortiden. Verdandi for nutiden og Skuld for fremtiden. Det er dyp visdom i mange ord fra den gamle mytologien. Vi skulder til dem som ikke er født. Vi skulder dem jorden som vi har brukt og skal ikke gi den til dem i verre tilstand en vi fikk den i.
«Alt har sin tid,
det er en tid for alt
som skjer under himmelen:

en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,»

Alt har sin tid men tiden tar slutt. Vi vet ikke hvor lenge verden blir. Petter Dass hadde en sterk tro på Gud og i sin kjente salme som vi sang før i gudstjenesten snakker han om at Gud blir i all evighet men den skapte verden vil forsvinne.

Alt blir borte på et tidspunkt i fremtiden og tiden forsvinner og da blir bare evigheten igjen, Gud i all evighet.

Vi tilhører Gud «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til».

Godt nytt år – Godt nytt år i Jesu navn. Amen.

 

Dagens bibeltekster:

1 Alt har sin tid,
det er en tid for alt
som skjer under himmelen:

2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,

4 en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse,

5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,

6 en tid for å lete, en tid for å miste,
en tid for å bevare, en tid for å kaste,

7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
en tid for å tie, en tid for å tale,
11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
Ja, alle tider har han lagt
i menneskenes hjerte.
Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
fra begynnelse til slutt.
Fork 3,1-2.4-7.11a
22 Ved å lyde sannheten har dere renset sjelen så dere kan leve i oppriktig søskenkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte! 23 For dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir. 24 For
alle mennesker er som gress
og all deres prakt som blomsten i gresset.
Gresset visner, og blomsten faller av,

25 men Herrens ord varer til evig tid.
Dette ordet er evangeliet som er forkynt for dere.

1 Pet 1,22-25

6 Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. 7 Da sa han til gartneren: ‘Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?’ 8 Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. 9 Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.’»

Luk 13,6-9