Ørn Bardur Jonsson

Hvorfor står jeg her?

Påskepreken 2015 i Hegge kl. 11

Kristus er oppstanden! Kristus er sannelig oppstanden!

På denne måten hilset folk i urkirken påsken. De sa det på arameisk, Jesu morsmål, på hebraisk, gresk og andre språk.

En sa: 

Kristus er oppstanden! 

Og fikk dette svaret: 

Kristus er sannelig oppstanden!

Og nå roper jeg til dere og venter svar: 

Kristus er oppstanden! 

Kristus er sannelig oppstanden! 

Hvorfor står jeg her? Hvorfor har jeg kommet over havet og står her? Hvorfor har jeg forkynt evangeliet i mange år? Hvorfor står jeg her i Hegge kirke i dag?

Jeg var ikke der da Jesus kom ut av graven. Ingen var der. Ingen nyhets-journalist, ingen med video apparat, ingen med lydopptak, ingen journalist. Ingen! 

Men noe hente som forandret alt, forandret hele verden. 

De som var med Jesus i Den stille uke og de 3 åra før, var ikke ved graven. Men hans venninner kom først, 3 kvinner, som traff en engel som sa at han var ikke der. Han var borte, men han skulle møte sine venner senere. 

Romerne og jødene som var rasende over at legemet var borte kunne ikke finne ham, kunne ikke vise fram liket. De kunne ikke avsanne det som skjedde. De var rasende og rådløse. Og de var ikke de eneste som var forstyrret. Disiplene hadde alle flyktet fra Jesus på langfredag eller langafrjádag, på gammel norsk som nå er islandsk. Frjádagur. Verben frjá betyr å elske. Mannlig og kvinnelige slektninger heter frændi og frænka på islandsk og har samme ord-stamme. Det samme er i det engelske ordet friend. Ja, frjá, betyr å elske og dermed er langfredag – kjærlighetens dag, dagen da Gud viste verden sin dypeste kjærlighet. Men disiplene viste det ikke. De var redde og skjulte seg. Men så kom kvinnene fylt av frykt og undring og sa at han levde. De ble også fylt av frykt og undring, men senere kom gleden da de alle fikk se han oppstanden. De fikk nytt mot og begynte å fortelle om sitt syn av den oppstandne Kristus. 

På grunn av disiplenes og kvinnenes vitnesbyrd som har kommet til Island og Norge og mange andre land i gjennom generasjoner og århundrer står jeg her og du er her på grunn av det samme vitnesbyrdet. Og vi er alle her på grunn av at noen formidlet den budskapen til oss, mor og far, bestemor og bestefar, prester og kirkens ansatte, lærere og folk i det daglige liv.

Kristus er oppstanden! Kristus er sannelig oppstanden!

Denne hendelse i Jerusalem for 2.000 år tilbake har forandret hele verden og spiller en stor rolle i dag.

Men vi lever nå i en tid da flere og flere tenker mindre og mindre om dette. Den kristne kulturarven er i vanstell. De fins alt for mange som er aggressive imot arven, og så er det flere og flere som er passive.

Vi er forarget når vi leser om, eller ser på TV hvor islamske fundamentalister ødelegger kulturminner med slegger eller bulldoser. Jeg får sting i hjertet når jeg opplever slik uforstand. Jeg blir sint og full av sorg. Men så tenker jeg hjem til Island og her i Norge og ser på de som er  aggressive i mot vår kulturarv og ikke minst  de passive, og jeg ser en sammenligning. Ja, man kan ødelegge mye med ord og også med passivitet.

Det er faktisk ikke vesensforskjell i mellom de islamske fundamentalister og de som ikke bevarer arven våres, det er kun en grads-forskjell. Slegger og bulldoser på den ene siden, kritikk og passivitet på den andre. Dette er alvorlig, og jeg vet at jeg sier kontroversielle ting her i dag, men jeg tror at det som hender i Europa i dag, i det gamle kristne kontinentet, er en dårlig utvikling som leder til ødeleggelse av vår kulturarv. 

Den kristne kulturarv er veldig stor og full av frukter, kunstneriske og vakre frukter, dype philosofiske og teologiske tanker, erfaringer fra millioner etter millioner av folk som har fått oppleve at budskapet om den oppstandne Kristus og hans kjærlighet, virker. Den kristne budskap har trøstet mange hundre millioner mennesker og gitt dem tro og håp i håpløse situasjoner. Dette har jeg fått oppleve mange ganger sammen med folk i sorg. Det er dette budskapet som har hjulpet folk å overleve motgang og sorg, hat og grusomhet, angrep og misbruk, strid og terrorisme.

Den kristne arv er en god ramme  for livet, visdom som viser frem den store sammenhengen, setter oss på plass i tilværelsen. Vi er i Guds hånd, vi er brødre og søstre til Kristus og arver alt med han.

Jeg er glad for å være her og få oppleve søstre og brødre i troen på Kristus som ikke viser likegyldighet i mot kirken og kulturarven. Men jeg får sting i hjertet over de mange som ikke tar hånd om å bevare denne skatt som arven er. Vi må snu denne utviklingen tilbake. 

Kan vi gjøre det? 

Ja, vi kan. 

Disiplene og deres venner, kvinner og menn, var ikke mange, men med sin tro og håp, mot og ydmykhet kunne de forandre hele verden.

Ja, de kunne, og  ja, vi kan. 

Alt er mulig i troen på Kristus som forandret verden på den lange kjærlighetens dag og påske.

Påskebudskapet angår kjærlighet, tro og håp. Påskesolen er sterk og lyser opp mørket, fører oss nytt liv når skogen våkner, fuglene kommer fra fjerne land og hele naturen jubler og vrimler av liv, farger og glede.

Jeg er glad i dag.

Jeg er her fordi påskesolen har kommet til mitt hjerte, og vert der hele året rundt og i mange år. Denne solen vil vise meg vegen til himmelen. Det er godt å være i lyset, i påskesolen.

Gratulerer med livet, gratulerer med påskesolen som kan lyse i våres hjerter året rundt på grunn av att:

Kristus er oppstanden! 

Kristus er sannelig oppstanden! 

Amen.