{"id":1881,"date":"2018-07-30T18:38:51","date_gmt":"2018-07-30T18:38:51","guid":{"rendered":"http:\/\/ornbardur.com\/?p=1881"},"modified":"2018-07-30T18:38:51","modified_gmt":"2018-07-30T18:38:51","slug":"om-olafur-gunnarsson-den-islandske-dostojevski-og-vares-vennskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ornbardur.com\/?p=1881","title":{"rendered":"Om Olafur Gunnarsson, \u201cDen islandske Dostojevski\u201d og v\u00e5res vennskap."},"content":{"rendered":"

Skrevet av meg \"\"for Nytt norsk kirkeblad, Sola Literatura, Utgave 3 2018:\"\"<\/p>\n

Syndarinn<\/strong><\/p>\n

Jeg er f\u00f8dt og oppvokst i \u00cdsafj\u00f6r\u00f0ur<\/i>, en handelsby i nord-vest-Island med litt over 2000 innbyggere. Byen er bygget p\u00e5 en halv\u00f8y som strekket seg ut i Skutulsfj\u00f6r\u00f0ur,<\/i> med h\u00f8ye fjell p\u00e5 to sider som blokkerer sollyset fra november til slutten av januar. F\u00f8dselsdagen min er i november i den m\u00f8rke tiden. Jeg ble f\u00f8dt hjemme i huset som ligger i S\u00f3lgata<\/i>, og n\u00e5r solen endelig n\u00e5r over kirkeg\u00e5rden og skinner i solens gate, 25. januar, feirer folket i byen med pannekaker og kaffe, eller det som kalles s\u00f3larkaffi<\/i>. \u00cdsafj\u00f6r\u00f0ur<\/i> er Vestfjordenes<\/i> hovedstad.<\/p>\n

H\u00f8sten 1965 dro jeg til Reykjav\u00edk for \u00e5 studere ved Verzlunarsk\u00f3li \u00cdslands<\/i>, Islands Handelsskole, etter \u00e5 ha jobbet som veiarbeider med spade i hendene p\u00e5 grusveger p\u00e5 fjell og langs fjordene i all slags v\u00e6r, hele sommeren. Jeg fylte 16 \u00e5r f\u00f8rst i november samme \u00e5r. <\/span><\/p>\n

Jeg jobbet i min fars firma fra jeg var 10 \u00e5r, i skoleferiene. Han drev flere butikker, og han hadde ogs\u00e5 ansvar for Vinmonopolet. Jeg har et minne fra jeg var 8 \u00e5r gammel, og fikk lov til \u00e5 ta flasker fra eskene og sette dem opp i hyllene i vinbutikken. P\u00e5 den tiden solgte de bare over disk. Jeg l\u00f8ftet flaskene opp mot sollyset og beundret de forskjellige fargene.<\/p>\n

Nok om \u00cdsafj\u00f6r\u00f0ur<\/i>. N\u00e5 var jeg kommet til hovedstaden. <\/span><\/p>\n

I Handelsskolen ble jeg kjent med en gutt fra Reykjav\u00edk og vi ble gode venner. Han virket som en verdensborger. Han kunne engelsk, for han hadde sett p\u00e5 amerikansk TV fra milit\u00e6rbasen i Keflav\u00edk. Det kunne man ikke se p\u00e5 Vestfjordene hvor jeg hadde bodd. Han kunne sitere hele dialoger fra cowboyprogrammer, Bonanza<\/i> og Rawhide<\/i> og hva de n\u00e5 het, alle disse seriene. Vi ble gode venner, og har v\u00e6rt det i over 50 \u00e5r.<\/p>\n

Fra 1965 til 1967 leide jeg et v\u00e6relse i n\u00e6rheten av skolen. Der var jeg ofte alene, studerte, h\u00f8rte p\u00e5 musikk og leste b\u00f8ker. Det var en fruktbar tid i henhold til musikk, litteratur og ideologier. <\/span><\/p>\n

P\u00e5 den tiden hadde vi ikke mobiltelefoner eller internett. Bare b\u00f8ker og plater. Man telefonerte ikke s\u00e5 ofte. Jeg ringte hjem kanskje en gang om h\u00f8sten til far og mor i \u00cdsafj\u00f6r\u00f0ur<\/i> og en gang etter jul. <\/span><\/p>\n

Hjemme hadde jeg lest mye, men ikke s\u00e5 mye alvorlig eller dyp litteratur. Jeg leste en del faktab\u00f8ker, om Albert Schweitzers liv og om Thomas Alva Edison og Henry Ford. Men i det lille v\u00e6relset i Reykjav\u00edk opplevde jeg gleden av \u00e5 lese god og h\u00f8yverdig litteratur. N\u00e5r jeg tenker tilbake, ser jeg at mange av b\u00f8kene jeg leste fikk jeg faktisk som gave av min venn. <\/span><\/p>\n

For eksempel husker jeg da jeg l\u00e5 alene i rommet og leste Sult<\/i> av Hamsun<\/i> p\u00e5 islandsk. Jeg var ikke sulten, men den sultne forfatteren opplevde jeg sterkt. Hvorfor kunne ikke hovedpersonen gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 skrive? Kan man ha en s\u00e5 sterk lidenskap at alt annet m\u00e5tte vike? Det gjorde inntrykk \u00e5 oppleve en person med et s\u00e5 stort og dypt kall at det tvang ham til \u00e5 leve i sult. <\/span><\/p>\n

Jeg leste ogs\u00e5 Metamorphosis<\/i> av Kafka i denne perioden, og min venn gav meg en diktsamling av Steinn Steinarr, som var Islands st\u00f8rste moderne dikter i siste \u00e5rhundre, og Gerpla<\/i> (Kjempeliv i nord) av nobelprisvinneren Halldor Laxness, som er en parodi om sagaene, helter og skalder i sagatiden, og som slutter med en dramatisk episode p\u00e5 Stiklestad. Etter \u00e5 ha reist over havet treffer endelig skalden i Gerpla<\/i> kongen, Olav Haraldsson, for \u00e5 si frem sitt hyllingsdikt om kongen. Men da kongen sp\u00f8r om diktet, svarer skalden at han ikke lenger kan huske det og g\u00e5r bort. 52 \u00e5r etter jeg leste denne boken, husker jeg fortsatt bokens siste linjer: \u201c\u00de\u00e1 var t\u00fangl geingi\u00f0 undir og felur n\u00f3ttin dal og h\u00f3l a\u00f0 Stiklast\u00f6\u00f0um, og svo hinn s\u00ed\u00f0frj\u00f3vga hegg.\u201d  <\/span>P\u00e5 norsk: \u00abDa hadde m\u00e5nen g\u00e5tt ned og natten gjemmer deld og haug p\u00e5 Stiklestad, og de svarte heggeb\u00e6rene.\u00bb<\/p>\n

Min venn var veldig kulturell. Han dr\u00f8mte om \u00e5 bli en skald, <\/i>forfatter. Han sa det ikke h\u00f8yt p\u00e5 den tiden, men jeg visste at han hadde alt som trengs, en rik hukommelse og fantasi, fortellertalent og et godt hum\u00f8r. <\/span><\/p>\n

Min venn ble grossist og jeg ble fabrikant. S\u00e5 kj\u00f8pte jeg hans grossistfirma og solgte det senere for \u00e5 studere teologi. Vi forlot n\u00e6ringslivet, og troen ble en stor del av livet hos oss begge to. Kirken ble min arena, og han ble forfatter og konverterte til den katolske kirken. <\/span><\/p>\n

Min venn heter \u00d3lafur Gunnarsson<\/strong>. Han er en dramatisk forfatter og en islandsk kritiker har kalt ham \u00abden islandske Dostojevski\u00bb. Han <\/i>fikk Den islandske litteraturprisen i 2003 for sin roman, \u00d6xin og j\u00f6r\u00f0in<\/i> (\u00d8ksen og jorden). Den handler om den siste katolske biskopen p\u00e5 Island som kjempet mot reformasjonen, men ble halshugget i 1550 sammen med sine to s\u00f8nner.<\/p>\n

Boken jeg skriver om heter Syndarinn<\/i> (Syndaren). Jeg har oversatt en introduksjon fra forlaget til norsk:<\/p>\n

Lykken til Dav\u00ed\u00f0 \u00deorvaldsson og Illugi Arinbjarnar er ganske ujevnt fordelt mellom dem: David er d\u00f8mt til fengsel etter en grusom gjerning, samtidig som Illugi sl\u00e5r gjennom i New York med gigantiske politiske malerier.<\/p>\n

\u00d3lafur <\/i>f\u00f8lger hovedpersonen gjennom hans liv. Han skildrer spenningen mellom heder og nederlag, mellom genialitet og galskap.<\/p>\n

I Det nye testamente brukes ordet hamartia<\/i> for det vi p\u00e5 norsk og islandsk kaller synd<\/i>. Det betyr \u00e5 bomme, eller miste m\u00e5let. Begrepet viser til menneskets feil, mangel og svakhet, og ikke s\u00e5 mye til den moralismen som finns hos enkelte teologer i n\u00e5tid og fortid, og som noen mener kirken har brukt for \u00e5 kontrollere folk og samfunn. P\u00e5 islandsk har vi ordet brotal\u00f6m,<\/i> det betyr et hengsel som er skadet uten \u00e5 v\u00e6re helt i stykker. Jeg har ofte brukt min f\u00f8rste bil som metafor for synden. I bilens styre var det en feil, brotal\u00f6m<\/i>, som gjorde at bilen hele tiden ville ut av veien. Min oppgave som f\u00f8rer var \u00e5 holde bilen p\u00e5 veien. Bilen var nemlig syndig, den bommet, mistet m\u00e5let. Jeg har litt av det samme problemet, og deler det med alle mennesker. Vi har brotal\u00f6m,<\/i> et skadet hengsel. <\/span><\/p>\n

De fleste verkene av \u00d3lafur Gunnarsson<\/i> omhandler livets store sp\u00f8rsm\u00e5l. Olafur s\u00f8ker visdom fra den store tankeelven, og finner fortolkningsn\u00f8kler som gir forst\u00e5else og innblikk i menneskets eksistens i en fallen verden.<\/p>\n

P\u00e1ll Skulason<\/i> (1945-2005), professor i filosofi og rektor ved Islands Universitet skrev i anledning 70-\u00e5rsdagen til professor i Det gamle testamente \u00de\u00f3rir Kr. \u00de\u00f3r\u00f0arson<\/i> (1924-1995): <\/span><\/p>\n

\u00ab\u00de\u00f3rir er en sann formidler av de to hovedstr\u00f8mmene i den vestlige verdens tankeelv . . . De to spirituelle str\u00f8mmene har sine kjente kilder, den ene hebraisk og den andre gresk. P\u00e5 den ene siden er den j\u00f8disk\/kristne str\u00f8m og p\u00e5 den andre siden den greske\/filosofiske. Av sammensl\u00e5ingen av disse to har europeisk kultur vokst fram, og som n\u00e5 strekker seg verden rundt, ikke minst gjennom internasjonal vitenskap og kristen tro.\u00bb<\/p>\n

F\u00e6rre og f\u00e6rre mennesker i n\u00e5tiden skj\u00f8nner visdommen i den store tankeelven. Ofte st\u00e5r unge og uerfarne personer frem i mediene og foresl\u00e5r at vi skal kaste bort denne skatten, den som har v\u00e6rt fundamentet for den vestlige verden. Mange foresl\u00e5r at vi skal ta opp noe nytt, men ingen vet hvor det vil lede oss. \u00c5 kaste bort visdommen som ligger i den 5000 \u00e5r gamle tolkningstradisjonen \u2013 og enda eldre visdom \u2013 er galskap, etter min mening.<\/p>\n

\u00d3lafur lever og beveger seg i tankeelvens str\u00f8m i sine verker. Han g\u00e5r inn i menneskets t\u00f8ffe tilv\u00e6relse i en usikker og farlig verden, og ser den i den store sammenhengen i sitt strev og sin kamp med seg selv \u2013 og med Gud.<\/p>\n

Syndarinn<\/i> er et fremragende verk; komplisert og sammensatt. I boken m\u00f8ter vi hovedpersonen i sine store seire, men ogs\u00e5 i sitt nederlag og grusomme skjebne.<\/p>\n

Christopher Vogler har studert mer enn 10.000 filmer laget i de st\u00f8rste studioer i verden. Han skrev boken The Writers Journey<\/i> og gir stor \u00e6re til symbolisten Joseph Campell. Campbell\u2019s magnum opus er hans bok The Hero with Thousand Faces<\/i> (1949), hvor han diskuterer sin teori om reisen av den arketypiske helten som finnes i verdens mytologier. Han kommer til den konklusjon at de fleste gode fortellinger i alle verdens kulturer, er sammensatt av noen f\u00e5 hoveddeler. De tre viktigste er: 1. Fortellingen begynner p\u00e5 en god m\u00e5te. 2. Noe skjer som bryter harmonien i f\u00f8rste del. 3. I siste delen finner fortellingen en balanse og kommer til en konklusjon. <\/span><\/p>\n

Bibelen er et bibliotek som inneholder 66 b\u00f8ker. Bibelen ble skrevet over en lang periode og i ulike sammenhenger. Den handler om 3 hovedtemaer: Skapelse, fall og gjenl\u00f8sning. Alt var bra i opphavet. S\u00e5 gikk livet i stykker. Men til slutt kom Frelseren og gjenl\u00f8ste verden. B\u00f8kenes bok faller inn i samme m\u00f8nster (default) som alle andre gode fortellinger, selv om den ikke ble skrevet av \u00e9n forfatter og heller ikke i \u00e9n tidsperiode. De fleste forfatterne hadde ingen kontakt med hverandre og visste ikke noe om hverandre. Det er merkelig \u00e5 tenke p\u00e5.<\/p>\n

Der er sannsynlig at alle gode fortellinger handler om disse tre temaene. En god fortelling m\u00e5 ha en god begynnelse. S\u00e5 kommer en del hvor usikkerheten r\u00e5der, og til slutt kommer l\u00f8sningen. Helten i fortellingen finner den hellige gral.<\/p>\n

Bibelen ble skrevet av skalder<\/i>. Skaldskap<\/i>, dikterkunst, er i min mening verdens viktigste gave. Skaldskap<\/i> er grunnen til all vitenskap. Skalden<\/i> ser det ingen har sett f\u00f8r. Hvem annen enn skalden, som s\u00e5 p\u00e5 stjernehimmelen og funderte over livets opprinnelse, kunne komme med den enkle forklaringen til livets opphav, og forklare det som er ubeskrivelig med fire ord: \u00abDa sa Gud: \u00abDet skal bli lys!\u00bb og det ble lys. (1. Mos 1:3)<\/p>\n

Kan det st\u00f8rste bli sagt med f\u00e6rre ord? Skalden hadde ikke Hubble-teleskopet, ikke romfart\u00f8y, ikke n\u00e5tidens vitenskap med sin Big Bang-teori, men kun sin skaldegave.<\/p>\n

Jeg vil ikke avsl\u00f8re tr\u00e5den i Synderen<\/i> og absolutt ikke konklusjonen. Leseren m\u00e5 st\u00e5 imot fristelsen til \u00e5 kikke p\u00e5 siste kapittel.<\/p>\n

Synderen<\/i> er kanskje \u00d3lafur<\/i> Gunnarssons<\/i> beste roman. Synderen<\/i> handler om synden som navnet gir anledning til. \u00d3lafur<\/i> snakker ikke om trivielle ting, men om de st\u00f8rste synder. Kan Gud tilgi alt? Kan verdens verste forbrytere f\u00e5 tilgivelse for alt de onde de har gjort? <\/span><\/p>\n

Dessverre har kun \u00e9n av \u00d3lafurs romaner blitt oversatt til norsk. M\u00f8rke roser<\/i> ble utgitt i 2014.<\/p>\n

Jeg har fulgt min venn i gjennom livet, helt fra h\u00f8sten 1965. <\/span><\/p>\n

Han forblir trofast mot sitt livs kall: \u00e5 v\u00e6re forfatter. Det har ikke v\u00e6rt lett, men han har skrevet mange fantastiske og dype b\u00f8ker om livets st\u00f8rste temaer. I de seneste \u00e5rene har han v\u00e6rt r\u00e5dgiver for Michael Hirst, som skriver manuset til den verdenskjente serien, The Vikings<\/i>, en irsk-kanadisk produksjon. Der har han hatt en viktig rolle med sin kunnskap om de islandske sagaer og vikingtiden, og med sin gode fortellerevne.<\/p>\n

Jeg utfordrer Kristinn \u00d3lason, sokneprest i S\u00f8r-Fron, til \u00e5 ta imot stafettpinnen. <\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av meg for Nytt norsk kirkeblad, Sola Literatura, Utgave 3 2018: Syndarinn Jeg er f\u00f8dt og oppvokst i \u00cdsafj\u00f6r\u00f0ur, en handelsby i nord-vest-Island med litt over 2000 innbyggere. Byen er bygget p\u00e5 en halv\u00f8y som strekket seg ut i Skutulsfj\u00f6r\u00f0ur, med h\u00f8ye fjell p\u00e5 to sider som blokkerer sollyset fra november til slutten av […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_hide_featured_image":false,"_jetpack_featured_image_duplicate_dismissed":0,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-1881","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-greinar-og-hugvekjur-articles"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1881","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1881"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1881\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1881"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1881"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ornbardur.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1881"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}